Svømmestarten går, og planen er klar fra første tak. Jeg legger ut i et høyt tempo for å komme meg opp i front. Det går ikke mange meterne før vi bare er to stykker igjen i tet. 

På vei ut mot første bøye ligger vi side om side, før jeg velger å legge meg inn på beina hans for å spare litt krefter. Kroppen føles bra. Jeg kjenner litt etter den harde åpningen, men ingenting som bekymrer meg.

Rundt første bøye merker jeg at flere som ligger oppe på beina, men vi finner raskt en god rytme igjen. Jeg kommer inn i den flytsonen alle utholdenhetsutøvere jakter – pusten er under kontroll, takene sitter, og farten føles nesten enklere enn den egentlig er. Ved vendingen kikker jeg meg over skulderen for første gang. Da ser jeg at vi allerede har skaffet oss en liten luke. Det gir en ekstra dose selvtillit, og vi fortsetter å holde et jevnt, kontrollert tempo hele veien inn.

Når vi løper opp av vannet snur jeg meg igjen – og denne gangen blir jeg nesten overrasket. Luken bak oss har blitt stor.

T1 går akkurat slik jeg ønsker. Drakten kommer raskt av, og jeg er først ut på sykkelen, med Vetle Thorn rett bak meg.

På sykkelen handler alt om å holde hodet kaldt. Vetle og jeg samarbeider godt fra start til slutt, tar føringer og holder trykket oppe uten å gjøre noe unødvendig. Målet er enkelt: finne flyten og unngå hodemist. Ute ved vendingen har vi rundt 500 meter ned til neste gruppe bak, og den luken klarer vi å holde. Kilometer 10 til 15 går unna i høy fart før inntensiteten roes litt inn mot T2 for å forberede beina på løpingen.

T2 sitter også godt. Jeg hopper av sykkelen med en god følelse og løper ut sammen med Vetle, men han viser raskt hvorfor han er en av de beste løperne og får en luke.

Jeg holder meg til planen. Fokus er kun på pusten og rytmen opp mot vending. Løypa består av sti og en seig motbakke, så det gjelder å ikke brenne alle fyrstikkene for tidlig. Ved vending ser jeg at Espen Herstad har begynt å spise inn forspranget. På vei tilbake bestemmer jeg meg for å skru opp farten noen hakk. Jeg ønsker ikke å gi ham muligheten til å komme opp.

Den siste delen av løpingen klarer jeg å presse meg bra. Samtidig har jeg fortsatt den siste lille reserven liggende dersom spurten skulle bli nødvendig. Heldigvis slipper jeg å bruke den.

Til slutt blir det 2.-plass totalt i Seniorklassen.

Jeg sitter igjen med en veldig god følelse. Svømmingen og syklingen er der jeg ønsker at de skal være, og gjennomføringen var kontrollert fra start til mål. Samtidig vet jeg at det fortsatt er mest å hente på løpingen – men med tanke på utgangspunktet etter skade, er dette et stort steg i riktig retning.

Nå handler det om å fortsette å bygge videre.